Ny blogg, dere!

Har dere sett på makan. Her får dere det. Hvis dere vil, da.

Adios!!!

Hadeee Guanajuato!! Hadeee huset vårt!! Hadeee abuelita (bestemor) på juulebord (grilling)!!! Hadeee Ingrid og Helga i Mexico!!!
Etter drøye et døgns reise kom vi mer eller mindre hele fra til Værnes og våre respektive foreldre og søsken. De siste to dager har bestått av fiskegrateng, leverpostei, julebarnetv, julemysteriet, grovbrød og vann fra springen. I kveld blir det Jul I Blåfjell på Stiklestad og bildeframsyning på Lyng. Å jul med din glede.

Mexicobloggen ønsker alle venner en härlig jul og et godt nytt år etter hvert!!

ÆØÅ!!!

Hallo Norge! Ikke var det snø, men sabla god leverpostei. Hurra for å være hjemme!! Oppsummerende post kommer.

Du SKAL paa fjellet!
...sa Eirik, dog med noen cervezas innabords. Loeftet ble likevel holdt, og paa fjellet bar det! Det var ganske arti for Helga og ganske tungt for Eirik. Men vel oppe ble det soling og utsikt over vaar, nok en gang, VAKRE by!

Eksamenstid

Feliz navidad!!

Ska fertael daakk vi hi pynta teilla vi ja!

Om 17 dager er vi hjemme

Og vi ser at jula naermer seg, for her blomstrer julestjernene langs hele veien til skolen. Vi er snart ferdige med julekalenderne til hverandre og noen av vertshusene har hatt juletreet oppe i to uker allerede (heldigvis for oss har vaar vertsmor en 1.desember-regel). Paa mandag begynner eksamenene (tre av slaget) og kollokvier forekommer oftere og oftere.

Slik er status 27. november!
Straks tilbake med bilder fra vaare siste eventyr, som jeg allerede kan roepe at har noe med huler i fjellene aa gjoere. Foelg med, foelg med!

Yeehaaaaaaa!!!

Droem om ridetur blant kaktusa og fjell = oppfylt!

Helga fikk gleden av aa ri paa Simon, og Ingrid fauk rundt paa ein Svidd Tortilla (hesten het El Tostado).

"jeg rider over prærien med ryggen full av bly / venstrearma skøyt de av og jeg kjenner jeg må spy / men jeg kan ikke spy på hesten min - den er min beste venn / den elsker meg - hei hei hei! ...stakkar trigger - tre sko har falt av og den fjerde er nedslitt - fælt å være hest og løpe barbeint over kaktusen."
- Knudsen og Ludvigsen

Hest e best, ingen protest!
Den som sei imot e en idiot!
Ska vi fortael dae resten?
Rompa te presten!

La Ciudad de Mexico

Vi har vaert i verdens stoerste by (i utstrekning) i helga. Den e og verdens hoeyeste hovedstad (2240 moh) og verdens mest forurensa by. Dessuten synk den ein meter hvert femte aar fordi azteceran bygd den midt uti ein innsjoe. Fascinating!














Vi hylla aztecerans solgud ved aa klatter oppaa solpyramiden i den gamle byen demmes Teotihuacan. Det e den nest stoerste pyrmiden etter Keops-kar'n i Egypt. Den va 65 meter hoey og vi foelt oss andpusten og andektig da vi kom paa toppen.



Minst like stort va det aa vaarra paa Casa Azul, huset te Frida Kahlo og Diego Rivera, Mexicos mest kjente kunstnerpar. Vi fikk sjaa mang bilda av begge to, det kreativt utforma huset demmes, gipsen som Frida brukt etter den faele bussulykka da hu va 19, senga der hu doedd og den vakre hagen med egen liten pyramide.

Enden paa det museumsbeseket vart noget hysterisk da naan av oss syntes vi saag et kjent fjes utafor museet: Gael Garcia Bernal!!! Vi foelt oss litt usikker, men all dresskledde mannan og politiet med skuddsikre veste OG det faktum at han dreiv og spilt inn film i nabolaget gjord oss ganske sikker likevel. For daakk som ikke har sjett "Motorsykkeldagboekene" eller "Og mora di ogsaa", her e'n:



Men kjendisopplevelsan stoppa itj der! Da vi villa paa teater om kvelden og sjekka nettet for alternativ, fant vi forestillinga "Festen", basert paa den danske filmen med samme navn. Det va jo kult nok i sae sjoel, men kular vart det da hovedrollen vart bekledd av motspillern te Gael i "Og mora di ogsaa": Diego Luna!!! Oi, det va bra teater! Oi, han e baade flink og fin, han! Og i "Dirty Dancing 2" dance'n dirty og. Naeh, ka itj han kain! Vi like'n.

Museo de las Momias

"Detente pasajero

... Ayer en el mundo como tú viví

Mañana en la tumba como yo estarás...

...Como te ves me vi, como me ves te verás."

("Vik tilbake, paserende.
I gaar i verden som du levde jeg
I morgen i graven, som meg, er du...
Som du ser meg naa, skal du snart se deg selv...")

Etter denne hyggelige velkomsthilsenen visste vi ikke helt hva som ventet oss. Men det fant vi fort ut: dauing paa dauing paa dauing paa dauing... Gamle mumier, unge mumier, gravide mumier, fostermumier, babymumier... Jorda her er nemlig saa full av salt og kalsium at kroppene bli mumier etter bare 5-6 aar. Saa naar noen ikke har raad til aa betale grava til slektningene, blir de museumsstoff! De er altsaa ikke gamle den gjengen som ligger der.. Kan hende var de oppe og gikk ved milleniumsskiftet:)

De skryter av aa ha VERDENS MINSTE MUMIE paa dette museet. Men da vi kom til hans monter sto det: "Estoy en viaje. Vuelvo pronto" ("Jeg er paa reise. Kommer snart tilbake")

Hvem vet.. Kanskje er han paa reise til et soverom naert DEG!?!?! Her er han!

Oh, Mexico

I morges da vi satt og gjorde ingenting, ringte telefonen. Det var vertsmor Olivia som inviterte paa konsert. Kom til Hostelet og moet meg med en gang! sa hun. Ok, sa vi. Hva slags konsert er det? -Creo que es Mozart (tror det er Mozart), sa hun. Ok, sa vi. Da vi kom til hostelet, hadde hun allrede dratt. Ok, sa vi. Dama paa Hostelet sa vi skulle ta taxi til konsertstedet, og ga oss navnet paa en lapp. Drosjesjaafoeren hadde aldri hoert om stedet. Han fikk forklaring av hostel-dama. Ok, sa han. Da vi hadde kjoert rundt-om-kring-fallera i ca 20 min og allerede var alt for seine til konserten, kom bilen til ei blindgate. Bilen rygget inn i et hjoerne og sa: Her er det! Foerti pesos! Ok, sa vi. Vi betalte, og bilen kjoerte med en gang. Vi saa oss rundt. Der var det ingenting. Et slags advokatkontor i et hjoerne, men definitivt ingenting som hoertes ut som Mozart. Eller noe annet for den del.

Maldicion. Vi var blitt lurt.

Festen

I mexico er det saann at i stedet for blokkfloeyte paa barneskolen, faar ungene enten ei skarptromme eller en trompet aa bryne seg paa (dette er en slutning vi har trekt helt og holdent paa egne erfaringer, og ikke noe vi veit at er sant). I natt ble denne tesen ytterligere bekreftet. Da vi kom hjem fra hestemarked i Leon (det er en annen historie) i gaar kveld rundt midnatt, var hele San Juan de Dios pynta med girlander, og oeverst, ikke langt fra huset vaart, var det bygd opp en skikkelig festivalscene.
"Saa hyggelig", tenkte vi, og dro hjem og la oss.

Og hyggelig hadde de det. Hele natta har vaert ene eneste stor korpskonsert, og i tillegg til sure trompeter og vill hamring paa skarptrommer, fikk vi vaere vitner til en storslagen fyrverkerioppvisning saann i femtida i morgest. Og etterpaa fikk vi en ny marsj av skolekorpset. Om lydnivaaet kan jeg si at vindusrutene skalv.

Hvordan slutter eventyret? Det vet vi ennaa ikke. Akkurat naa er det floeyte og vi-hamrer-loes-paa-det-som-er-i-naerheten-konsert.

Viva Mexico!

Dia de muertos

De doedes dag. Vi reiste med buss til Patzcuaro i Michoacan stat. Byen var full av skjeletter: kokkeskjeletter, rike skjeletter, havfrueskjeletter, musikerskjeletter, sukkerskjeletter. De er glad i skjeletter i Mexico:
"Death is not always solemn, in Mexico people play with it, "...we invite to the bony, so she can be our scoff with verses to satirize everything and everybody".
Flere steder i byen saa vi graver med bilder av de doede, maaltid satt fram til dem, glass med vin, oelflasker, blomsteroppsatser. Vi tok baat til oeya Janitzio. Der satt det menn og spilte gitar og sang for de doede paa kirkegaarden. Ved midnatt rodde flere baater med fakler ut paa innsjoen i formasjon og gjorde fine ting med fiskenettene sine. Og da vi kom hjem til Casa de Olivia tidlig paa morgenkvisten, sto det et lys og brant paa kjoekkenbenken. Ved siden av sto et bilde av faren i huset som doede for fire aar sden. Han hadde faatt en stor blomsterbukett og en pakke sigaretter aa kose seg med.

Mexicobloggen

har lenge vaert misunnelig paa Erling og Sigrid Annas blogg pga alle de freske bildene og sin backpacker-aktige sjarm. Naa vil vi bare melde at hadde vi bare hatt kamera, skulle vi jammen ha vist dere noen freske bilder fra den mexicanske karibien. Saa det.

Ved foten av fjellet

Once upon a time there were two girls living by the foot of a mountain. These girls were two happy girls, and they lived their lives peacefully on the roof of their house. Only one thing was disturbing the harmony of their lives; The Clever North Wind brought them Verbos Irregulares (segundo grupo).

Mexicobloggen beklager

Vi sjer at vi paa en lettere ironisk maate har beskreve Chichimeka-indianeran sin seremoni: "(...) konfetti og blomster, dem sprang paa visse tidspunkt mang gang rundt ei teill. Rundt og rundt. Og etterpaa ridd dem mang gang rundt saammaa teilla. Rundt og rundt."

Vi stekk haue i sanda, da vi innsjer at en Chichimeka kunna humra litt under cowboyhatten om vi hadd invitert'n med paa jultrefest for eksempel paa Oeynheim eller oppi Leiraadala. Vi dreg nemlig teilla inn i huset. Foer vi gaar rundt a. Rundt og rundt. Med langt mindre engasjement. Mulig vi tar av litt paa einebaerbusken, men det skorte paa hesta og konfetti.

Beklager.

Forts. ekskursjon i semi-desert


Bilen va bortimot det kuleste paa turen. Panoramautsikt fra bakruta med vind i haaret. Men vi ferbainna den da den gikk tom fer batteri og vi maatt ligg over i den paa parkeringsplassen te et kraftverk istedet for aa telt i oerkenen. Da matt vi hoer paa bilan som svusja forbi istedet for coyotan. Eksotisk. Eller eksosisk.








Da va det likar aa camper i gamle ruina. Paa herre gamle herregaarden gjoemt den mexicanske regjeringa levningan av det som va igjen av opproerske studenta etter tortur paa 70-tallet. Det va topp aa hoer om da vi kom dit i bekmoerket.









Men paa morran fant vi ut at det eneste vi hadd aa frykt va dehenn kar'n.

















Vi dumpa borti en Chichimeka-indianer-seremoni-fiesta. Vi vart invitert paa middag av sjefen sjoell etter seremonien. Ungan va ivrig etter aa bli fotografert.











Fra seremonien: Det va fullt av cowboya og hesta (ironisk nok, siden dem va indianera. Det skjoent vi itj naa taa. Men det va heilt greit for dem va dritkul.), konfetti og blomster, dem sprang paa visse tidspunkt mang gang rundt ei teill. Rundt og rundt. Og etterpaa ridd dem mang gang rundt saammaa teilla. Rundt og rundt.

Paa seremonien va all feststemt, men tidlier snakka vi med en Chichimeka-mann og det han fortelt va itj saa festlig. Indianeran i distriktet faar stadig mindre jord, og jorda dem faar e udyrkbar. Dem e arbeidsledig, mang e alkoholisert og ungan har veldig faa muligheta te aa kom sae fram i verden sia indianeran befinn sae nederst paa rangstigen.

Etter aa ha kjoert my bil, fikk vi endelig gaa en time i semi-oerkenen paa slutten av turen. Den va fin og kaktusrik. Akkurat som vi villa ha den.

Dessuten aat vi mang forma for kaktus i loepet av turen og. ("Taste dis! Taste dis! Traditional mexican foos!")

Muy bien!

Platanos amarillos
- En hyllest til bananer gule

Mmmm... Platanos. Cada dia. Con leche, con nutella, con yoghurt, con nada!

Det beste er at vi har hoert at de har positiv virkning paa brystpartiet.
Etter en maaned med tre bananer om dagen, venter vi fortsatt i spenning.

Ekskursjoner



Pamplonada (okseloep) i San Miguel de Allende
Turguidene som var veldig til aa stole paa.












Det var mye folk, saa saann maatte vi sitte for aa se los toros spidde de toeffe mennene.












Olé!














Dagen etter var vi i badeland. Aiaiaiai!





Langtur til Semi-oerkenen nord i Guanajuato State. Det ble mer by enn oerken og enda mer traditional mexican food. Muy rico. Vi fikk itj sjuttu.

Fortsettelse foelger...

Yndlingsverbet

Romper
To tear, break, shatter

Yo rompo
Tu rompes
El, ella, usted rompe
Nosotros rompemos
Vosotros rompeis
El, lla, ustedes rompen

Hjelp, vi skal i bryllup!

Ja, daakk kan tru vi va spent. Og daakk kan tru det vart litt av ein dag, det kan knapt gjenskapes paa ein skarve blogg. Puh.

For aa bynn med begynnelsen: Kompisa av vertssoestra vaares invitert oss paa bryllup i nabobyen Leon. No e jo vertssoestra vaarres i Italia, men vi for lael. Planen va at guttan (Carlos Roberto og Andrès, ohlala) skull hent oss loerdag klokka halv 11 for aa kjoer te vielsen som begynt klokka 12.

Vi sto tidlig opp og pynta og stasja saa godt vi kunn. Det va jo broellaap. Kvart over ti va vi klar te henting i stiletthaeler og glossede lepper. No skull vi bare mat hunden foer daem kom. Matt held te i bakgaarden omkransa av hoege mura. Han e veldig sosial og "loco", basje og tisse my og hoppe hoegt. Herre gikk utover kjolan og parfymen vaarres. Vaer vart det, da han hoppa paa doera som har smekklaas. AEH! Innelaast i en stinkende hundebakgaard, ti minutt igjen te kavaleran skull hent oss. What to do?!? Brenn doera! Forklaring: doera e delvis av plast, og ved laasen e det brent et lite kikkehoel for aa ha oversikt fra huset over kor bikkja oppheld sae. Det hoelet villa vi ha stort nok te aa faa tak i laasen paa innsida. The MacGyver Girls brent papp og bambus mens hunden hoppa opp og ned og haara te kjolan. Det funka'tj.

Plan B. Klatter mur! Oedelegg nysko'n! Faa murpuss i roeven! Gjoerroe 'e! Da vi satt og vagla oss oppaa muren og itj kom oss ned paa ainner sida, stakk et lite bustehau ut av nabohuset. "blablabla (paa spansk)" sa haue. "La boda, la boda (bryllupet, bryllupet!)", sa vi. Saa kom soennen i huset med langstaaggaa. Ja, saa da kom vi oss ut av bakgaarden, men mangla fortsatt noekkel for aa kom inn i huset. Og kor vart det av dem som skull hent oss?!

No tok nabogutten over MacGyver-rollen. Han klatra over muren med alskens utstyr. Etter fem-og-foerti lange minutt va la puerta aapen! Klem og muchas gracias te nabogutten. Klokka va no halv tolv, og guttan fortsatt ikke her. Vi surna.

Men da vi sjekka mail, sto det at bryllupet ikke va foer ett! Guttan va paa vei, det bli broellaap lael!! Vi tok paa ny gloss og venta.

Klokka vart halv ett.
Klokka vart ett.
Ka farsken?
Vi surna.

Vi sank sammen paa kjoekkenet. Vi va itj saa glossy lenger. Da ringt det paa doera. Dresskledde gutter! BROELLAAP!!!

Vi kjoerd i vei, men rakk itj vielsa. Da sa plutselig Carlos Roberto at vi skull stop by his mom's birthday. Det vist sae a vaarraa et stort 50-aars surprise party langt utpaa landet med heile slekta. Og dem e fjorten soesken paa kvar si. Vi aat taco, sang bursdagssang og prata med bestefar og vakre Carlos paa fem. Da mor va tilstrekkelig overraska og roert, for vi omsier paa broellaap.

Ohlala. That was SOME wedding. Heilt fantastisk plass med utsikt over heile byen, fontena, damma med ender og mariachi music. Brura va tidligere Miss Guanajuato og ganske fin. Det va dem 260 andre gjestan og. Vi lokta hoinn. Men dem va trivele mot oss lael.

Vi pekt oss ut ein vi syntes saag spesielt godt ut. Han va naermere seksti og hadd skulderlang bart. "HAN ska vi ta bilde med!" Og det gjor vi. Det va stort.
Ingen av oss fikk tak i brudebuketten, men vi va med og sprang i rekke rundt med dem single jentan. Da tequiladrinkan hadd naadd et visst antall, kunn vi tekstan paa all mariachisangan. Malditas drogas! (kveldens hit-uttrykk. Betyr "farskens fyll")

D mariachi'an takka for sae, gikk vi ut paa byen. Det va et voldele stort utested. Helga va itj enig med musikken og fikk eget head set med Michael av DJ'en. Men alt vart greit da det ljoma Grease utover lokale.

Da kvelden va over, va vi i gode hender hos femtiaars-jubilanten som varta opp med baade senger og frokost.

Daeh, det va some wedding.

Viva Mexico!!!

Nasjonaldag i lainnji. Stor stemning, musikk, fyrverkeri, flagg, sombreros, og norskinga som hoie med! Etter flaggseremoni og nasjonalsang va det mexican food and games fer hele Gatewaygjengen, fem oel-bonga paa kvar pluss ein tequila. Snakker om bra skole! Helga deltok i yoyo-konkurranse som plutselig va en mexican game. Etter fem yoyoa opp og ned vant'a godteri. Det va itj saa vanskelig. Men det krevd tre forsoek.
Etterpaa vart det Michael Jackson dance. Typisk mexican.
Vi e storfornoyd med alle vaare nye klassekamerata, som joine oss baade paa Michael og Voemmoel. Snart e tequilakoppen tom her i jussibassi jussibassi jom. Hei salut!

Salsa med Jose

Torsdagskveld paa El bar: Foerst dansa ae med Jose. Saa dansa ae med Jose. Saa dansa ae med ein te, han hett Jose. Det e saa my flotte navn i Mexico!

Vakre, vakre Guanajuato!












Vaar foerste Corona. Og ja, den koster bare en tier.











Vaare nye soesken Oscar og Sandy














Helga studerer i solen













Ingrid nyter utsikten paa fjelltur (3000 moh)