Mexicobloggen

har lenge vaert misunnelig paa Erling og Sigrid Annas blogg pga alle de freske bildene og sin backpacker-aktige sjarm. Naa vil vi bare melde at hadde vi bare hatt kamera, skulle vi jammen ha vist dere noen freske bilder fra den mexicanske karibien. Saa det.

Ved foten av fjellet

Once upon a time there were two girls living by the foot of a mountain. These girls were two happy girls, and they lived their lives peacefully on the roof of their house. Only one thing was disturbing the harmony of their lives; The Clever North Wind brought them Verbos Irregulares (segundo grupo).

Mexicobloggen beklager

Vi sjer at vi paa en lettere ironisk maate har beskreve Chichimeka-indianeran sin seremoni: "(...) konfetti og blomster, dem sprang paa visse tidspunkt mang gang rundt ei teill. Rundt og rundt. Og etterpaa ridd dem mang gang rundt saammaa teilla. Rundt og rundt."

Vi stekk haue i sanda, da vi innsjer at en Chichimeka kunna humra litt under cowboyhatten om vi hadd invitert'n med paa jultrefest for eksempel paa Oeynheim eller oppi Leiraadala. Vi dreg nemlig teilla inn i huset. Foer vi gaar rundt a. Rundt og rundt. Med langt mindre engasjement. Mulig vi tar av litt paa einebaerbusken, men det skorte paa hesta og konfetti.

Beklager.

Forts. ekskursjon i semi-desert


Bilen va bortimot det kuleste paa turen. Panoramautsikt fra bakruta med vind i haaret. Men vi ferbainna den da den gikk tom fer batteri og vi maatt ligg over i den paa parkeringsplassen te et kraftverk istedet for aa telt i oerkenen. Da matt vi hoer paa bilan som svusja forbi istedet for coyotan. Eksotisk. Eller eksosisk.








Da va det likar aa camper i gamle ruina. Paa herre gamle herregaarden gjoemt den mexicanske regjeringa levningan av det som va igjen av opproerske studenta etter tortur paa 70-tallet. Det va topp aa hoer om da vi kom dit i bekmoerket.









Men paa morran fant vi ut at det eneste vi hadd aa frykt va dehenn kar'n.

















Vi dumpa borti en Chichimeka-indianer-seremoni-fiesta. Vi vart invitert paa middag av sjefen sjoell etter seremonien. Ungan va ivrig etter aa bli fotografert.











Fra seremonien: Det va fullt av cowboya og hesta (ironisk nok, siden dem va indianera. Det skjoent vi itj naa taa. Men det va heilt greit for dem va dritkul.), konfetti og blomster, dem sprang paa visse tidspunkt mang gang rundt ei teill. Rundt og rundt. Og etterpaa ridd dem mang gang rundt saammaa teilla. Rundt og rundt.

Paa seremonien va all feststemt, men tidlier snakka vi med en Chichimeka-mann og det han fortelt va itj saa festlig. Indianeran i distriktet faar stadig mindre jord, og jorda dem faar e udyrkbar. Dem e arbeidsledig, mang e alkoholisert og ungan har veldig faa muligheta te aa kom sae fram i verden sia indianeran befinn sae nederst paa rangstigen.

Etter aa ha kjoert my bil, fikk vi endelig gaa en time i semi-oerkenen paa slutten av turen. Den va fin og kaktusrik. Akkurat som vi villa ha den.

Dessuten aat vi mang forma for kaktus i loepet av turen og. ("Taste dis! Taste dis! Traditional mexican foos!")

Muy bien!

Platanos amarillos
- En hyllest til bananer gule

Mmmm... Platanos. Cada dia. Con leche, con nutella, con yoghurt, con nada!

Det beste er at vi har hoert at de har positiv virkning paa brystpartiet.
Etter en maaned med tre bananer om dagen, venter vi fortsatt i spenning.

Ekskursjoner



Pamplonada (okseloep) i San Miguel de Allende
Turguidene som var veldig til aa stole paa.












Det var mye folk, saa saann maatte vi sitte for aa se los toros spidde de toeffe mennene.












Olé!














Dagen etter var vi i badeland. Aiaiaiai!





Langtur til Semi-oerkenen nord i Guanajuato State. Det ble mer by enn oerken og enda mer traditional mexican food. Muy rico. Vi fikk itj sjuttu.

Fortsettelse foelger...