Hjelp, vi skal i bryllup!

Ja, daakk kan tru vi va spent. Og daakk kan tru det vart litt av ein dag, det kan knapt gjenskapes paa ein skarve blogg. Puh.

For aa bynn med begynnelsen: Kompisa av vertssoestra vaares invitert oss paa bryllup i nabobyen Leon. No e jo vertssoestra vaarres i Italia, men vi for lael. Planen va at guttan (Carlos Roberto og Andrès, ohlala) skull hent oss loerdag klokka halv 11 for aa kjoer te vielsen som begynt klokka 12.

Vi sto tidlig opp og pynta og stasja saa godt vi kunn. Det va jo broellaap. Kvart over ti va vi klar te henting i stiletthaeler og glossede lepper. No skull vi bare mat hunden foer daem kom. Matt held te i bakgaarden omkransa av hoege mura. Han e veldig sosial og "loco", basje og tisse my og hoppe hoegt. Herre gikk utover kjolan og parfymen vaarres. Vaer vart det, da han hoppa paa doera som har smekklaas. AEH! Innelaast i en stinkende hundebakgaard, ti minutt igjen te kavaleran skull hent oss. What to do?!? Brenn doera! Forklaring: doera e delvis av plast, og ved laasen e det brent et lite kikkehoel for aa ha oversikt fra huset over kor bikkja oppheld sae. Det hoelet villa vi ha stort nok te aa faa tak i laasen paa innsida. The MacGyver Girls brent papp og bambus mens hunden hoppa opp og ned og haara te kjolan. Det funka'tj.

Plan B. Klatter mur! Oedelegg nysko'n! Faa murpuss i roeven! Gjoerroe 'e! Da vi satt og vagla oss oppaa muren og itj kom oss ned paa ainner sida, stakk et lite bustehau ut av nabohuset. "blablabla (paa spansk)" sa haue. "La boda, la boda (bryllupet, bryllupet!)", sa vi. Saa kom soennen i huset med langstaaggaa. Ja, saa da kom vi oss ut av bakgaarden, men mangla fortsatt noekkel for aa kom inn i huset. Og kor vart det av dem som skull hent oss?!

No tok nabogutten over MacGyver-rollen. Han klatra over muren med alskens utstyr. Etter fem-og-foerti lange minutt va la puerta aapen! Klem og muchas gracias te nabogutten. Klokka va no halv tolv, og guttan fortsatt ikke her. Vi surna.

Men da vi sjekka mail, sto det at bryllupet ikke va foer ett! Guttan va paa vei, det bli broellaap lael!! Vi tok paa ny gloss og venta.

Klokka vart halv ett.
Klokka vart ett.
Ka farsken?
Vi surna.

Vi sank sammen paa kjoekkenet. Vi va itj saa glossy lenger. Da ringt det paa doera. Dresskledde gutter! BROELLAAP!!!

Vi kjoerd i vei, men rakk itj vielsa. Da sa plutselig Carlos Roberto at vi skull stop by his mom's birthday. Det vist sae a vaarraa et stort 50-aars surprise party langt utpaa landet med heile slekta. Og dem e fjorten soesken paa kvar si. Vi aat taco, sang bursdagssang og prata med bestefar og vakre Carlos paa fem. Da mor va tilstrekkelig overraska og roert, for vi omsier paa broellaap.

Ohlala. That was SOME wedding. Heilt fantastisk plass med utsikt over heile byen, fontena, damma med ender og mariachi music. Brura va tidligere Miss Guanajuato og ganske fin. Det va dem 260 andre gjestan og. Vi lokta hoinn. Men dem va trivele mot oss lael.

Vi pekt oss ut ein vi syntes saag spesielt godt ut. Han va naermere seksti og hadd skulderlang bart. "HAN ska vi ta bilde med!" Og det gjor vi. Det va stort.
Ingen av oss fikk tak i brudebuketten, men vi va med og sprang i rekke rundt med dem single jentan. Da tequiladrinkan hadd naadd et visst antall, kunn vi tekstan paa all mariachisangan. Malditas drogas! (kveldens hit-uttrykk. Betyr "farskens fyll")

D mariachi'an takka for sae, gikk vi ut paa byen. Det va et voldele stort utested. Helga va itj enig med musikken og fikk eget head set med Michael av DJ'en. Men alt vart greit da det ljoma Grease utover lokale.

Da kvelden va over, va vi i gode hender hos femtiaars-jubilanten som varta opp med baade senger og frokost.

Daeh, det va some wedding.