Det regner og regner og regner. Er det noe jeg liker, er det sånt regn! Et regn som pisker så bestemt mot taket at alt annet blir helt umulig. Regnet bestemmer at jeg må sitte i sofaen, sette på noe anonym musikk i bagrunnen, men egentlig høre mest på regnet. Lese bok, men hele tida se opp for å drikke litt av teen og se ut på regnet som spretter opp igjen fra hagebordplata. Ikke få gjort noen ting på en god måte.
Det er så godt etter en dag da sola nesten har brutt igjennom og trukket seg tilbake flere ganger, og man har måttet bestemme ting selv. Bestemme å være inne og jobbe med noe kanskje, men ikke få gjort det likevel fordi man ikke var sikker på om det var det man burde bestemt. Bare gjort ting halvveis, ting innimellom, som å sette koppen i oppvaskmaskina for å ta en ny og etterpå sette sette den på benken. Som å ringe, men ikke få svar. Som å lese, men ikke finne det man leter etter.
Men når det regner sånn som nå, faller ting på plass. Da blir det orden på tankene og man skjønner at det bare er én ting å gjøre.

Høre på regnet.